Formålet med forsøket er å dokumentere velferdsbelastning og avlusningseffekt av ny behandlingsteknologi mot lakselus.

For ferskvannsbehandling er avlusningseffekt og påvirkning på fiskevelferd er relativt veldokumentert (Reynolds. 2013, Powell & Kristensen. 2014, Wright et al. 2016, Holan, et al. 2017, Gaasø. 2019, Sievers, et al. 2019). Laks er en anadrom art som i utgangspunktet har god toleranse for ferskvann. Å utsette laks for ferskvann kan øke risikoen for osmotisk stress og utfordringer som følge av råvannskvalitet (pH, TOC, metaller, CO2, TAN), særlig for grupper med respirasjonsproblematikk eller gjellesykdom, noe som må tas hensyn til i forbindelse med forsvarlighetsvurdering i forkant av behandling. Spyling med trykkbelastet vann er en kommersiellt tilgjengelig avlusningsmetode (Vedlegg 2-6), Nilsen, et al. 2010, Gismervik, et al. 2017, Torgersen. 2017, Erikson, et al. 2018, Grøntvedt, et al. 2018, Nytrø. & Foss, 2023a, Nytrø & Foss. 2023b)). Metoden som omsøkes skiller seg fra de over nevnte metodene ved at dysene er plassert i 360 graders vinkel rundt fisken, men omsøkt spyletrykk (0.5 bar, vedlegg 1) er ikke betydelig høyere enn hva som benyttes for andre metoder som benytter vanntrykk til å fjerne lus fra fisk. Resultater med kombinasjonsbruk av termisk behandling etterfulgt av Optiflush indikerte en mild (økning i total velferdsscore < 0.5) som følge av kombinasjonsbehandlingen, og det er grunn til å tro at den omsøkte behandlingen med Optiflush alene (SA-unit) eller i kombinasjon med ferskvann, vil være mer skånsom ved bruk av metoden i kombinasjon med termisk behandling, hvor sistnevnte kan fremprovosere en akutt smerterespons ved bruk på over 28 grader (Moltumyr, et al. 2021). Kombinasjonen av ferskvann etterfulgt av spyling eller flushing har tidligere vært dokumentert i laboratorieforsøk (Fossefall; Torgersen. 2016, Torgersen. 2017) og viste at slik kombinasjonsbruk kan bidra til å øke avlusningseffekten av behandlingen ytterligere, at metoden kan bidra til å redusere oppholdstid i ferskvann og på samme tid ivareta fiskevelferd.

Dokumentasjon fra forsøk med kombinasjonsbruk av Optiflush i etterkant av termisk behandling viser at fisken gjennomgår en kortvarig stressor, og restitueres i etterkant av behandlingen (vedlegg 5). Det er antatt at bruk av Optiflush som stand alone-unit vil utgjøre en mildere belastning enn i kombinasjon med termisk behandling. For kombinasjonsmetode to, ferskvann og termisk behandling etterfulgt av Optiflush, er de kombinasjonen av de to førstnevnte metodene tidligere dokumentert (vedlegg 3) og viser en lavere stresspåkjenning for laks enn termisk behandling alene. Bruk av Optiflush i etterkant av behandlingen er ment som et tiltak for å ytterligere redusere temperaturen i den termiske komponenten av behandlingen, og slik gjøre totalbelastningen av ferskvanns- og temperaturbehandlingen mindre belastende. Informasjonen som dokumenteres for hver fisk, med unntak av fisk som avlives for blodprøvetaking og gjellehistologi i forsøk 2, er en visuell scoring av ytre velferdsparametere. Dette innebærer at fisk bedøves og deretter håndteres skånsomt i vann under velferdsscoring, før den føres over i oppvåkningskar og overvåkes for å sørge for at fisk tåler belastningen av behandling og håndtering. Fisk returneres deretter til merd, forutsatt at visuell vurdering av adferd og ytre velferdsparametere tilsier at fiskevelferden er ivaretatt og i tråd med kriterier satt i vedlegg 1, grenseverdier. Denne velferdsscoringen er en operasjon som inngår som rutine i forbindelse med all ikke-medikamentell behandling mot lakselus, både under trenging og i etterkant av behandling. Da belastningen av forsøket antas med utgangspunkt i resultater fra kombinasjonsbruk av optiflush, samt kombinasjonsbruk ferskvann og termisk, å være mindre belastende enn andre kommersielt tilgjengelige avlusningsmetoder, på tross av at kombinasjonen av tre metoder synes omfattende. Det vil derfor ikke være nødvendig å avlive fisk etter at rutinemessig velferdsscoring og visuell overvåkning i oppvåkningskar er gjennomført. Fisk vil derfor returneres til merd etter endt prøveuttak.

Vi har brukt et minimum antall dyr som tas ut for velferdsscoring og lusetelling (>20 per målepunkt) og blodprøvetaking (10 per målepunkt, for delforsøk 2) som er nødvendig for at de statistiske testene som benyttes (hovedsakling toveis nøstet ANOVA) skal ha nok styrke med den forventede variasjonen i velferdsscore, lusetall og blodparametre. Antall uttak av prøver er et minimum for å få et bilde av utviklingen mhp. stress, lusetall og fiskevelferd hvor man også er i stand til å avdekke eventuelle sen-effekter ved langtidsoppfølging over tid (før, etter, samt 1 og 3 uker etter behandling).

Fisken vil i hele forsøksperioden stå i kommersielle merder under gjeldende beste-praksis forhold med naturlig varierende sjøtemperatur og optimalisert fôring. Forsøksfisk vil bedøves før undersøkelse, og ved mistanke om uhensiktsmessig forhøyet stress / skade vil fisken avlives humant etter gjeldende kriterier for art og størrelse. Ved forhøyet dødelighet / mistanke om sykdom vil veterinær tilkalles for oppfølging. Behandlingen vil ikke gjennomføres ved mistanke om sykdom som kan forverres som følge av behandlingen, eller dersom forhold tilsier at behandling av den aktuelle fiskegruppen vil være uforsvarlig. Fiskegrupper som vurderes inkludert i forsøket vil vurderes ut fra vedlegg 1, seleksjonskriterier. Denne vurderingen vil gjøres i samarbeid med fiskehelsepersonell og skjer i forkant av eventuelt uttak av nullprøver. Fiskegrupper som inngår i forsøket har som forutsetning å ligge på nivå 0 eller 1 i veldegg 1, seleksjonskriterier. Andre forhold som f.eks miljøforhold (vær), fiskestørrelse eller temperatur kan også føre til at fiskegrupper ikke er egnet til å inngå i forsøksgrupper.

Atlantisk laks i påvekstfase sjø.