Describe the objectives of the project (for example, addressing certain scientific unknowns, or scientific or clinical needs).
Påvise vandringsmønsteret til Atlantisk laks som oppholder seg i Isfjorden på Svalbard på senhøsten (samt hvilke bestander(/hjemelver laksene stammer fra).
What are the potential benefits likely to derive from this project? Explain how science could be advanced, or humans, animals or environment may ultimately benefit from the project. Where applicable, differentiate between short-term benefits (within the duration of the project) and long-term benefits (which may accrue after the project is finished).
Til tross for at Atlantisk laks er en av verdens mest studerte fiskearter, er kunnskapen om sjøoppholdet fortsatt mangelfull. Sjøfasen regnes også som den viktigste fasen i laksens livssyklus. Her skjer den største vektøkningen, samt at dødeligheten er svært høy. For å kunne forvalte villaksen bedre er det derfor et stort behov for å skaffe mer kunnskap om vandringsmønster og beiteområder til laksen i havet, samt hvordan dette påvirker hvor mange laks som kommer tilbake til elvene for å gyte. Laks fra ulike elver blander seg trolig på oppvekstområdene i havet, og beskatning under sjøfisket skjer derfor ofte på blandende bestander. Forvaltningsmyndighetene er derfor opptatt hvor laksen som fanges i sjøen har sitt opphav, og om de er spesielt sårbare og derfor bør unntas beskatning. Prosjektets samlede nytteverdi (miljøgevinst) er at miljøforvaltningen vil få et godt grunnlag til å forvalte laksebestandene i Isfjorden/Adventfjorden på Svalbard på en kunnskapsbasert og forvaltningsmessig forsvarlig måte (se Svenning & Ozerov 2018).
Referanse: Svenning, M-A. & Ozerov, M. 2018. Atlantisk laks i Adventfjorden, Svalbard. Hvor kommer den egentlig fra? NINA rapport 1496.
In what procedures will the animals typically be used (for example, injections, surgical procedures)? Indicate the number and duration of these procedures.
Standard merkeprosedyrer for merking med pop-up merker (satelittmerker benyttes: Fisken overføres til et merkerør (laksefisk) med vann og som gjør kirurgiske inngrep lettere. Fisken vil bli bedøvet med 2-phenoxyethanol EEC No 204 589-7 (5-7 ml per 10 l vann) gjennom merkeperioden. Pop-up-merket (satellittmerket) festes eksternt med ståltråd "under ryggfinnen". Fisken lengdemåles, og kjønnet bestemmes (dersom mulig). Tre-fem skjell nappes fra fisken for å senere kunne analysere alder, hvorvidt det var en villfisk eller rømt oppdrettsfisk, samt til genetisk sporing. Åpenbare oppdrettsfisk ut fra utseende merkes ikke, og vil bli avlivet (overdose og slag mot hodet). Hele prosedyren varer ca 3-5 min. Etter merking og oppvåkning fra bedøvelsen holdes fisken i kar i inntil en time før de settes tilake i sjøen like ved fangst- og oppbevaringsstedet. Fiskens tilstand vurderes i oppvåkningskaret og fisken slippes ikke før den er tilsynelatende helt restituert. Metoden er detaljert beskrevet bl.a. i Strøm mfl. 2018, 2019. Pop-up-merkene (http://https://static.wildlifecomputers.com) er ca. 12 cm (+antenne), veier 45 g i luft, men positiv oppdrift i vann (se Strøm mfl. 2018; Rikardsen mfl. 2021).
Referanser:
Strøm, J.F., Thorstad, E.B., Hedger, RD & Rikardsen, A.H. 2018. Revealing the full ocean migration of individual Atlantic salmon. Animal Biotelemetry 6 (2).
Strøm J.F., Thorstad E.B., Chafe, G., Sørbye, S., Righton, D. & Carr, J. 2019. Ocean predation and mortality of adult Atlantic salmon. Sci Rep 9:11. doi.org/10.1038/s41598-019-44041-5.
Rikardsen, A.H., Righton, D., Strøm, J.F., ,,,,,& Aarestrup, K. 2021. Redefining the oceanic distribution of Atlantic salmon. Scientific reports, 11: doi.org/10.1038/s41598-021-91137-y.
What are the expected impacts/adverse effects on the animals, for example pain, weight loss, inactivity/reduced mobility, stress, abnormal behaviour, and the duration of those effects?
Tidligere publiserte resultater ved bruk av tilsvarende merker har vist liten eller ingen effekt av merket på vekst og fødeopptak (se Strøm mfl. 2019; Rikardsen mfl. 2021).
Referanser:
Strøm J.F., Thorstad E.B., Chafe, G., Sørbye, S., Righton, D. & Carr, J. 2019. Ocean predation and mortality of adult Atlantic salmon. Sci Rep 9:11. doi.org/10.1038/s41598-019-44041-5.
Rikardsen, A.H., Righton, D., Strøm, J.F., ,,,,,& Aarestrup, K. 2021. Redefining the oceanic distribution of Atlantic salmon. Scientific reports, 11: doi.org/10.1038/s41598-021-91137-y.
What species and numbers of animals are expected to be used? What are the expected severities and the numbers of animals in each severity category (per species)?
Species
Total number
Estimated numbers per severity
Non recovery
Mild
Moderate
Severe
Other fish (other Pisces)
10
What will happen to the animals kept alive at the end of the procedure?
Species
Estimated numbers of animals to be reused, to be returned to habitat/husbandry system or to be rehomed
Reused
Returned
Rehomed
Other fish (other Pisces)
Please provide reasons for the planned fate of the animals after the procedure.
Prosjektmedarbeiderne (Svenning, Rikardsen og Strøm) har lang erfaring med merking av laks, blant annet med bruk av satellittmerker, og har de beste forutsetninger for å vurdere om merket laks kan settes ut. Dersom en eller flere merkede laks ikke vurderes egnet til utsetting, blir den/de avlivet ved en overdose bedøvelse og deretter et slag mot hodet.
1. Replacement
State which non-animal alternatives are available in this field and why they cannot be used for the purposes of the project.
Det finnes ikke gode alternativer til elektronisk merking av levende fisk i marint miljø for å undersøke atferd og habitatbruk, og/eller vandringsmønster hos frittsvømmende fisk i sjøen over en lengre tidsperiode (måneder/år). Ved å benytte pop-up-dataloggermerker (satelittmerker) er vi sikret å få data tilbake både på posisjon til fisken når merket slippes, samt data som gir vandringsmønsteret til laksen fra merking og frem til merket slippes. Andre alternativer er ikke aktuelle (fellefangst, garnfangst o.l.) og det fins ikke metoder som kan erstatte dette. Ved tilfeldig fangst av umerket laks i åpent hav/fjord er det ikke mulig å påvise vandringsmønsteret tilbake i tid. Totalt sett finnes det derfor ingen gode alternativer til satellittmerking.
2. Reduction
Explain how the numbers of animals for this project were determined. Describe steps that have been taken to reduce the number of animals to be used, and principles used to design studies. Where applicable, describe practices that will be used throughout the project to minimise the number of animals used consistent with scientific objectives. Those practices may include e.g. pilot studies, computer modelling, sharing of tissue and reuse.
Antallet fisk er basert på tidligere erfaringer fra tilsvarende studier over flere år, blant annet gjennom 'Salmotrack-prosjektet' (se f.eks. Rikardsen mfl. 2021). Antall forsøksdyr er basert på dette slik at vi får sikret et tilstrekkelig datamateriale for å besvare målsettingen i prosjektet.
Referanse: Rikardsen, A.H., Righton, D., Strøm, J.F., ,,,,,& Aarestrup, K. 2021. Redefining the oceanic distribution of Atlantic salmon. Scientific reports, 11: doi.org/10.1038/s41598-021-91137-y.
3. Refinement
Give examples of the specific measures (e.g., increased monitoring, post-operative care, pain management, training of animals) to be taken, in relation to the procedures, to minimise welfare costs (harms) to the animals. Describe the mechanisms to take up emerging refinement techniques during the lifetime of the project.
Alle laksene blir merket under anestesi, noe som er en klar forutsetning ved bruk av satellittmerker, og som er en godt innarbeid metodikk i tilsvarende merkeprosjekter i Norge. Se eget punkt om detaljer for bruk av anestesi.
Fisken håndteres så skånsomt som mulig under fangst, håndtering og merking. Håndtering og merking foretas over så kort tid som mulig. Fisken utsettes ikke for skarpt sollys og holdes i et kar (1 m3, med saltvannsgjennomstrømming) i inntil en time etter merking før de slippes. Dette medfører at vi kan overvåke eventuelle negative effekter av fangst og håndtering hos enkeltindivider etter merking. Evenuell effekt av merking kan måles når man får dataene tilbake. Merkingen foregår på Svalbard i perioden september-oktober og vannet i bedøvelses- og oppvåkningskar vil ikke overstige 7 grader (Celcius). Forskerne som deltar i prosjektet (M-A. Svenning NINA, A. Rikardsen UiT og J.F. Strøn HI) har god oversikt over eksisterende litteratur på området, slik at forsøket ikke overlapper med eksisterende kunnskap. Samtidig vil innsamlede resultater supplere og sammenholdes med tidligere kjent kunnskap (se Svenning & Ozerov 2018, Svenning mfl. 2019 og Rikardsen mfl. 2021).
Explain the choice of species and the related life stages.
Kunnskapen om de ulike laksebestandenes vandringsmønster og beiteområder under sjøoppholdet er imidlertid svært mangelfull, og det gjelder spesielt de nordligste bestandene, dvs. laks med hjemelver i Nord-Norge og Russland. Det har vært fanget Atlantisk laks sporadisk rundt Svalbard helt tilbake til 1970-tallet, men de siste 15-20 årene har det vært rapportert om relativt store fangster av laks innerst i Isfjorden, dvs. i Adventfjorden ved Longyearbyen (Svenning & Ozerov 2018). For å påvise vandringsmønsteret vil vi satellittmerke 10 laks høsten 2023. Laksene veier mellom 3 og 10 kg, og har trolig vært ett eller to år i sjøen. Laksene stammer trolig i hovedsak fra russiske og/eller nordnorske elver (se Svenning & Ozerov 2018).
Referanser:
Svenning, M-A. & Ozerov, M. 2018. Atlantisk laks i Adventfjorden, Svalbard. Hvor kommer den egentlig fra? NINA rapport 1496.