Nytteverdien av forsøket er å på et tidlig stadium få svar på hvilke peptider som er trygge å gå videre med for utvikling til kreftmedisin/antibiotika som potensielt kan bli svært viktig klinisk. Kreftpeptidet ATX-101 har allerede godkjent toksisitetsprofil i klinisk fase I, og flere lovende in vitro studier er gjort med et lignende antimikrobielt peptid, men å finne andregenerasjonspeptider til disse er viktig for patentforlengelse , finansiering og videre utvikling.

Det er mulig peptidene gir en histaminfrigjørelse som kan gi blodtrykksfall og få dyrene til å se "likegyldige" ut, det er antatt at dette eventuelt skjer umiddelbart og at varighet av skadevirkninger er første time etter administrasjon. Vi vil følge nøye med på dyrene og se om de viser tegn på blodtrykksfall, blir ustødige, endret pustemønster, blir mindre aktive, får krum rygg/gir inntrykk av buksmerter, gir tegn på smerte ved å se på ansiktsgrimaser, har redusert stell eller redusert kroppsvekt.

Dyrene skal avlives når forsøket avsluttes. Forsøksslutt vil enten være 3-4 døgn etter høyeste dose er testet, eller når toksisitet av peptidet ved en testet dose vurderes å være maksimalt tolererbart. Vi ønsker avlive dyrene for å også kunne gjøre en nekropsi/obduksjon og se etter abnormaliteter på organer.

Vi har som mål og bruke minst antall dyr for å oppnå tilstrekkelig informasjon til å evaluere indikasjon på toksisitet/tolererbarhet/bivirkninger. Vi reduserer antall dyr ved å gi samme dyregruppe økende doser så sant det ikke ses indikasjoner på toksisitet på utprøvd dose, slik at vi ikke bruker nye dyr for hver dose som skal utprøves.

IP vil gjøres med 27G nåler for å minimere invasivitet på stikk. Peptidet vil gis fortynnet i PBS for å redusere surhet på stoffet. Vi vil evaluere dyr nøye for tegn på smerte/ubehag. Vi vil i tillegg prøve premedisinere halvparten av dyrene i hver peptidgruppe med antihistaminer for å se om eventuelle bivirkninger reduseres (peptider kan frigi histaminer og gi hemokonsentrasjon, antihistaminer gis i forkant til pasienter som mottar førstegenerasjons kreftpeptid, ATX-101) Vi har gode toksisitetdata på førstegenerasjonspeptidet som er lignende de vi ønsker teste ut her, og det er derfor sannsynlig at disse variantene også er godt tolererbart, men siden variasjoner kan endre toksisitetsprofil så er det nødvendig å undersøke.

Dyreart/mus er valgt på grunn av at det er lett å gjøre intraperitonale injeksjoner, og balb/c er en velbrukt muselinje, samt at vi har erfaring med å gjøre IP med førstegenerasjonspeptidet (kreftpeptidet ATX-101) på denne dyremodellen. En inbred musestamme skal redusere individuelle forskjeller og lettere evaluere.