Tranexamsyre er en blødningshemmer og er vist å redusere dødelighet ved alvorlige skader, særlig dersom det blir gitt tidlig. Normalt sett gis tranexamsyre intravenøst som en bolusdose så snart som etterfulgt av en kontinuerlig infusjon over 8 timer når pasienten kommer til sykehus. I lavressurssettinger og stridsmedisin ville det være nyttig å kunne gi tranexamsyre intramuskulært, da det er enklere og raskere å sette. Vi har tidligere vist at opptaket i muskel av intramuskulær tranexamsyre påvirkes av blødningssjokk, men har tilstrekkelig godt opptak til å hemme blødning om det settes intramuskulært. I våre tidligere studier kan det se ut som en dobbel dose intramuskulær tranexamsyre gir en stabil høy serumkonsentrasjon over tid. Hvis serumkonsentrasjonen etter intramuskulær administrasjon av tranexamsyre holder seg tilstrekkelig høy sammenlignet med intravenøs infusjon over en åtte-timersperiode vil en kunne erstatte intravenøs infusjon med én bolus intramuskulær tranexamsyre. Dette vil være gunstig i stridsmedisin, og i lavressurssettinger der en ofte har begrenset tilgang til personell og sprøytepumper. Vi ønsker derfor å undersøke serumkonsentrasjonen av tranexamsyre etter intramuskulær administrasjon sammenlignet med intravenøs administrasjon og påfølgende infusjon i blødningssjokk. Sekundært ønsker vi også å undersøke hvordan bolustransfusjon med fullblod og bolustransfusjon med krystalloid væsker påvirker serumkkonsentrasjonen av tranexamsyre

1. Innledning av anestesi, oppstart av denne skjer intramuskulært på grisefarmen, se ovenstående avsnitt 2. Innleggelse av venekanyle i høyre øre, anlegges for å kunne gi ytterligere anestesi og administrering av medikamenter, skjer under anestesien innledet under punkt 1. 3. Vedlikeholdsanestesi, gjennomføres under hele det videre forsøket, ved infusjon av morfin, midazolam, og thiopental. 4. Trachal intubasjon, med 7.0 tube. Gjøres i generell anestesi. Ventileres videre med intensivrespirator, med tidalvolumer 10-15 ml/kg Peep 0-5, resp.rate. 20, for holde arteriell pH 7.34 til 7.4 5. Arteriekanyle. Anlegges i hø. a.carotis el a.femoralis, ved cut-down-teknikk eller ultralydveiledet. Benyttes for blodtrykksmonitorering under forsøket, for tapping av blodvolum (se punkt 6 ), og blodprøvetaking 6. Urinkateter. Anlegges ved cystotomi. Benyttes for monitorering av urinproduksjon og temperatur. 7.. Blodtapping. Etter instrumentering vil dyret tappes for 23 ml/kg blod via arteriekanylen. Dette gjøres for å indusere blødningssjokk. 8. Påføring av femurfraktur og ribbe/milt-skade. Ved hjelp av boltpistol påføres femurfraktur ve.side, samt ribbefraktur 7.ribbe ve. side som også vil gi skade på underliggende milt. Dette gjøres for å sikre en systemisk sjokk/immunrespons på skade. Dette gjøres som øvrige punkter i pågående anestesi, og på grunn av risiko for smerte vil det gis 2,5 mg morfin forut for dette, og anestesidybde undersøkes umiddelbart før skadepåføring, samt overvåkes ekstra nøye under og like etter for tegn på stress. 9. Administrasjon av tranexamsyre. 1 time etter skadepåføring vil dyrene få administrert tranexamsyre enten intravenøst, eller som intramuskulær injesjon i hø. lår 30mg/kg (100 mg/ml) fordelt på to innstiksteder 10. Transfusjon. Ved første blodtrykksfall under 90 systolisk vil grisene bli retransfundert med 10ml/kg av blodet tidligere tappet. Ved andre blodtrykksfall under 90 systolisk vil grisene bli gitt bolus av 10 ml/kg 9% NaCl 11. Blodprøver. Det vil bli tatt blodprøver fra anlagte arteriekran før blodtapping, og deretter etter fastlagte tidspunkt. Det tas 1 - 2 ml per blodprøve. Det tas til tromboelastografiundersøkelse og til konsentrajonsbestemmelse av tranexamsyre 12. Eutanasi. Ved forsøkets slutt mottar grisen 300 mg thiopental, 10 mg morfin, og deretter 50 mmol kalimklorid for å indusere hjertestans.

Det er ikke aktuelt med studier på pasienter før en kan demonstrere at intramuskulær tranexamsyre gir konsentrasjoner som er tilstrekkelige for effekt ved blødningsjokk. Det finnes ikke gode modeller for å simulere nedsatt muskelgjennomblødning og medikamentopptak ved sjokk.